Om Honning

En bølge av foodies farer over landet vårt, folk som gjerne reiser litt for å få tak i det beste kortreiste kyllingbrystet. Eller håndlagd konfekt, knekkebrød med chilli og pepper, raket sikrogn, eller kanskje en hvit gjeitost fra Valdres med selvplukket ramsløk. Sortimentet av matvarer økes med spennende lokale råvarer som viltvoksende karve, godt surdeigsbrød, og poteten har fått nytt liv – den tilberedes og tilbredes.

 

Men hvor er honning? Den står fremdeles ved siden av syltetøy og sjokopålegg i hyllene. Den fortjener bedre! 

Honnin smak

EN APPLAUS TIL VÅRE FLITTIGE HONNINGBIER

Blomster har over millioner av år utviklet en fyrrig strategi av farger, former og dufter for å tiltrekke seg pollinatorene. Duftene er primære fordi biene kan via lukt oppdage blomstene på lang avstand. Blomstene konkurrerer om oppmerksomhet og har derfor utviklet særegne dufter spesifikke bare for sin egen art. Og siden det er blomsternektaren som bestemmer honningens smak og aroma betyr det at det finnes et smaksspekter på honning som er like mangfoldig som det finnes blomster i verden. For en uoppdaget rikdom vi kan frotse i!

 

Biene lukter med sine raffinerte effektive antenner og kartlegger slik landskapets aromaer, velger ut dagens beite og høster så lenge vekstene har nektarflyt. Biene har en egen mage hvor nektaren tilføres enzymer og smaksmolekyler. Igjen og igjen overføres nektaren fra biemage til biemage. Slik modnes nektaren gradvis til tyktflytende honning i et vakkert fargespekter fra eggehvitegul til dyp amber og sort.

NORSK HONNING – ET GOURMETPRODUKT

HONNINGENS 

BESTANDDELER

Man kunne ha en ide om at det er birøkteren som er honningbonden. Men slettes ikke – når biene er ferdig med jobben, så er også honningen ferdig. Vi birøktere setter vår ære inn i å bevare honningens kvaliteter så uberørt som mulig, alt fra smak og aroma til næringsinnhold, enzym- og bakterievirksomhet. Honning består hovedsakelig av sukkerstoffer i ulike sammensetninger som gir en smaksvariasjon fra overveldende søtt til mild delikat sødme. Honning har lav pHverdi og er dermed også syrlig, igjen med variasjon fra et mildt sursøtt preg til en deilig frisk munnfølelse. Noen er overraskende bitre, andre med rikholdige krydrete toner. Man kan til og med finne litt umami og salt, selv om vi da må lete litt.

Honning er levende sier vi, den inneholder levende melkesyrebakterier og enzymvirksomhet. Dette avtar over tid og ved høy varme. Med riktig lagring – mørkt og kjølig, rundt 17-18 grader, bevares honningens egenskaper relativt uendret over to-tre år.

SORTSHONNING OG FLERBLOMSTRET HONNING

Som alle andre landbruksprodukter er også nektar, og dermed honning, preget av vær, jordsmonn og landskapets mineraler, eller terroir som franskmenn sier. To honninger fra samme plante vil derfor sjelden smake likt. 

 

Om bier beiter på mange ulike blomstringer blir honningen flerblomstret, eller multifloral. Høster biene nektar fra hovedsakelig èn vekst får vi sortshonning, eller monofloral honning. Den mest kjente norske sortshonningen her til lands er røsslyng (Calluna vulgaris).

 

Og her er vi ved et sårbart punkt innen norsk honning. Vi birøktere (for her er det vi som styrer, og ikke biene) høster ut svært få norske sortshonninger. Noen finnes, som klokkelyng (Erica tetralix), bokhvete (Fagopyrum esculentum), raps (Brassica napus), bringebær (Rubus ideaus) og den nevnte røsslyngen. Sortshonning har smak som lettere gjenkjennes, selv om de varierer grunnet terroir. Røsslyng gir honning som er både bitter og krydret, bokhvete-honning har også en sterk aromatisk smak som ofte blir for sterk for barn, men som vi lærer å elske med tid. Mens bringebær og raps er søte og delikate og milde. 

Honninghub inviterer til flere smakskurs gjennom året som hvor vi smaker og diskuterer et rikt sortiment av norske og håndplukkete utenlandske honninger.

Hold deg oppdatert

Meld deg på nyhetsbrevet vårt